KILDEBRUK

I dagens informasjonssamfunn er kildebruk svært viktig. Skolehverdagen vår innebærer hyppig bruk av internett, i tillegg til bøker, aviser og andre kilder. Hvordan vurderer man hvilke kilder som er pålitelige, og hvordan skal man føre opp kildene sine? Må man føre opp alle, eller er bare de viktigste nødvendig? I en verden med utallige ferdigskrevne stiler og artikler er det lett å falle for fristelsen. Men hva blir konsekvensene?

Grunnregelen for kildebruk er klar: Bruker du andres tekster som kilde skal du opplyse om det. Hvis ikke risikerer du å bli beskyldt for plagiering. Unntaket er vanlig allmennkunnskap og lærestoff fra lærebøkene dine. Egne tanker, ideer og meninger trenger du heller ikke srkive kilder til.

Hvis du plagierer, utgir noe andre har skrevet som ditt eget, vil karakteren din falle drastisk. Plagiering trenger ikke være direkte avskrift, men kan også være omskriving. Så lenge du ikke oppgir kilde tyder det på at du mangler forståelse for hvordan fagtekster skal skrives. Høyere opp i utdanningssystemet vil uryddig kildebruk kunne få store konsekvenser.

For å bruke kilder på best mulig måte kan det være lurt å moderere seg. Skoleoppgaver har man vanligvis 2-3 uker på, men i tillegg kommer annet skolearbeid. Derfor er det ofte lurt å finne få, men gode og pålitelige kilder. For å lettere ha styr på kildene sine er Google Notebook og Scrapbook to gode programmer. Disse gjelder jo da internettkilder, men så er det jo som regel der vi leter etter informasjon. 

Internettkilder er spesielt viktig å vurdere. Informasjon du finner på offentlige nettsteder, nettaviser, interesseorganisasjoner og nettressursene til skolebokforlagene skal være kvalitetssikret og til å stole på. Men man må hele tiden være obs på hva et nettsted vil oppnå med informasjonen sin. Vær kritisk, og ikke bruk informasjon som er ensidig eller dårlig begrunnet. Sjekk da heller opp mot en annen kilde. Hvis en artikkel på nettet har en navngitt forfatter, kan det være lurt å finne ut mer. Å google noen er nærmest blitt et begrep, men igjen, også her er det viktig å være kritisk til informasjonen du finner. For eksempel sjekke når nettsiden sist ble oppdatert. Dette gjelder spesielt når informasjonen du er ute etter er tall og statistikk. 

Over til mer konkret kildebruk. Noen ganger passer det seg å gjengi ordrett noe en person har sagt eller skrevet. Da bruker man sitat. Sitat på inntil tre linjer setter du i anførselselstegn og fletter inn i løpende tekst. Dersom du bare siteren en del av en setning, bruker du (...) for å markere hvor det er tatt bort ord. 

Sitat på over tre linjer skiller du fra hovedteksten ved hjelp av en blanklinje over og under. I tillegg skal du rykke inn teksten. 

Om du skal gengi et avsnitt eller poeng fra en annen tekst med egne ord, parafrase, skal den være kort og generell, uten eksempler eller andre detaljer. Det gjelder å nevne hvor du har hentet innholdet fra, føre opp forfatternavn, årstall og siden du har hentet eksemplet fra. Alt skal føres opp i parentes etter teksten. 

Også når du skriver et sammendrag av en tekst, et resymé, skal kilden oppgis. Enten flettet inn i teksten, eller i parentes. 

Helt til slutt i oppgaven skal litteraturlista oppføres. Der skal alle kildene stå, i alfabetisk rekkefølge. Det er ulike mønstre for ulike kilder som nettsteder og leksikonartikler, så det må sjekkes før man skriver den. 

For å oppsummere har vi lært at for å skrive gode tekster er kildebruk, eller kildekritikk, helt avgjørende. Kildekritikk fordi vi må stille spørsmål ved all informasjon vi finner, spesielt på internett. Riktig føring av kilder er også avgjørende. Uten kilder mister teksten all integritet og troverdighet. Det er bedre å gjøre oppgaven ordentlig fra starten av, enn å bli tatt for plagiering, og i beste fall bli bedt om å skrive en ny tekst. Derfor avlsutter jeg med: 

Kilde: NDLAs sider og kildebruk

http://fag.utdanning.no/norsk/laerestoff_norsk/kildebruk