Fædrenes arv refleksjonsnotat

At nordmenn er et overlegent folkeslag på alle områder har det vært nasjonal enighet om siden grunnleggelsen av landet. Vi er rikest, dyktigst, smartest, lykkeligst, mest hardtarbeidende og utholdende. Generelt best. Hardbarkede arbeidere og legfolk som har dratt seg ut av gjørma, til toppen av alle verdenskåringer.

Teksten Fædrenes arv av Odd Børretzen ble utgitt i 1991 som en del av samlingen Hvordan forstå og bruke en nordmann. Her ironiserer Børretzen over nordmenns forhold til egne dyder og storhet. Tittelen Fædrenes arv henspeiler på måten vi blir opplært til å tro at vi er overlegne mennesker og at vår kultur, holdninger og metoder bestandig er de beste.

Fra vi er små blir vi opplært til at vi nordmenn er smartere enn våre skandinaviske naboer, blant annet gjennom uskyldige "nordmenn, svensken og dansken"-vitser. Spesielt söta bror går det hardt utover. Det virker som om vi over 100 år etter unionsoppløsningen enda sliter med lillebror-komplekset overfor Sverige. At vi har blitt hersket over av dette østlige nabolandet har satt spor. Eller er det kanskje bare det at vi er misunnelige på statusen til Sverige. Bare ta musikk som et eksempel. Fra Sverige finner vi mengder av store internasjonale stjerner. Mens Sverige har ABBA kommer vi diltende etter med .. ehm A-ha? På tross av at vi svømmer i oljepenger er det svenske barn som får gratis skolelunsj. Vi er misunnelige og hevngjerrige. Politikerne snakker om innvandrere med sterke minus-ord, og hvor er den største innvandringsgruppen i Norge fra. Sverige. Alt det stygge de sier om disse menneskene, disse innvandrerne, viser at gamle fordommer overfor svenskene enda sitter godt forankret. Det er jo faktisk tillatt å rakke ned på og skape fordommer mot denne gruppen. Er det virkelig slik at en tredjedel av nordmenn (FrP-velgere) enda sitter med et slikt sterkt nag mot våre naboer i øst?                       

Angående FrP-velgere. Jeg vil se nærmere Børretzens påstand nummer 6. En påstand han mener er utkassert av moderne nordmenn. "I Norge er det bare tyver som stjeler, mens i utlandet stjeler alle hvis du ikke passer godt på kofferten din." Dette kan jeg for så vidt være enig med, men så ser da ikke jeg på norske innflyttere på den spanske rivieraen som moderne nordmenn. Pensjonister som innvandrer til ett nytt land, ikke i søken etter nye kulturer, impulser, språk og mennesker, men varme, billig øl og late dager, passer på at påstand 6 enda lever i beste velgående. Jeg snakker her om nordmenn som innvandrer til et annet land samtidig som de melder seg inn i Frp og flytter inn i partiets kolonier. Vi snakker her det mest innvandringsfiendtlige partiet av alle (med mindre man regner med vigrid, noe jeg ikke gjør, men ikke kan avkrefte at de ikke gjør). I Spania lager de seg små norske kolonier med bakerier, kiosker og kafeer, på norske sentre med Heia Norge bar og troll til salgs. Her kan vi virkelig snakke om sniknorskifisering, unntatt at det ikke skjer i det skjulte. Mens de driver på slik er de livredde for menneskene som kommer fra og bor i landet de har innvandret til. Skepsisen er enda større mot deres med-innvandrere. Da jeg var i Torrevieja ( Carl I. Hagens andre hjem) i fjor sommer  ble jeg gang på gang advart av fastboende nordmenn om hvilke gater jeg burde holde meg unna, hvordan jeg burde holde fast i veska og at jeg, uansett hva, ikke måtte se noen inn i øynene! Påstand 13 "Man bør se med mistenksomhet på italienere, franskmenn, nederlendere, svensker, spanjoler, grekere og de fleste andre utlendinger over eller under 18 år" kan vel sies holdes i livet også av mange nordmenn i Norge. Dessverre.                                                                                                                                    

Men disse utflytterne er også med på å dementere påstand nummer 2. "Norge er det vakreste og beste land i Skandinavia, og Skandinavia er, uten sammenligning, den vakreste delen av verden." I 1991 mente forfatteren at vi ikke hadde kvittet oss med disse holdningene, men det mener jeg mange ungdommer har i dag. Unge mennesker er i dag såpass bereiste, at trauste Norge ikke ses på som særlig eksotisk. Dette fører meg også til påstand 8; "Norsk mat er egentlig den eneste maten som er egnet for menneskefødte." I dag er det moderne norske kostholdet sterkt preget av internasjonal føde. Pizza, pasta, wok, vårruller osv. er noe vi ofte spiser hjemme hos meg. Når vi spiser ute vil vi helst ha både aïoli og pesto til maten. Vil vi ha norsk husmannskost er det bare en plass i byen å få tak i det, Løvold. Og kundebasen der vil jeg ikke akkurat karakterisere som moderne nordmenn.                                                                                                                                     For å oppsummere kan vi ta en kort "true or false" runde på de resterende utsagnene.  Sant eller usant, i dag og i 1991.

Påstand 1: "Tale er sølv, men taushet er gull." TRUE. Denne påstanden heier jeg fram. Det er ikke mange som har fått med seg at vi har én munn og to ører. Altfor ofte glemmer jeg det også selv.

Påstand 3: "Norske leger er de eneste leger i verden som har en forsvarlig medisinsk utdannelse. Blant annet er de de eneste som har lært om hygiene." Etter som Norge ikke lenger klarer å holde seg selv med leger er denne godt på vei på skraphaugen. Altså, FALSE.

Påstand 4; er så lang at jeg ikke gidder gjengi den, men føler at vi allerede har hatt en grei gjennomgang på nordmenns fremmedfrykt, så fordypningen får komme senere.

Påstand 5: "Norske skiløpere er best i verden, og hvis utenlandske (f. eks. svenske) skiløpere går fortere enn de norske, kommer dette av at de enten har brukt anabole steroider og/eller får betalt av staten, eller at de norske har smurt seg bort eller spist noe de ikke har tålt." Jeg er ikke mindre patriot og nasjonalist enn at jeg sier; TRUE

Påstand 7: "Henrik Ibsen er verdens største dramatiker." FALSE Det er ikke Ibsen vi er blitt påtvunget i hvert eneste fag, hvert år, siden tiårs-alderen, men Shakespeare.

Påstand 9: "Alle nordmenn er individualister." Dette vil jeg si står om mulig sterkere i dag. Fellesskapsfølelsen forsvinner mer og mer, det er hver mann for seg selv. Dessverre, TRUE.

Påstand 10: "Det er grunn til å se med mistro på elektronisk databehandling, fjernsynsovervåking, påhengsmotorer osv." Ble kastet på skraphaugen av Børretzen allerede i 1991, så det er bare å si; FALSE

Påstand 11: "Du blir ikke lykkelig av å være rik". Også denne kastet Børretzen på historiens søppelhaug i 1991. Det er lenge siden måtehold var en dyd. FALSE, ville altså mange sagt.

Påstand 12: "Man bør drikke vann til maten." Jeg synes nesten det bare er i min familie vi gjør det nå om dagen. Og jeg har unge foreldre. FALSE

 I 1991 mente altså Børretzen at disse oppfatningene stod sterkt i det brede lag. Men jeg vil si at vi har med en mulig feilkilde å gjøre her. Vi må ta med i betraktning at Odd Børretzen på dette tidspunkt var 65 år gammel, og kanskje ikke helt representativ for "Den moderne Nordmann" (ikke at jeg på noen måte vil si et vondt ord om denne vise mannen). Det er bare en mulig feilkalkyle som burde tas med når du leser denne teksten.  Og muligens reflekterer en smule over den.

KILDEBRUK

I dagens informasjonssamfunn er kildebruk svært viktig. Skolehverdagen vår innebærer hyppig bruk av internett, i tillegg til bøker, aviser og andre kilder. Hvordan vurderer man hvilke kilder som er pålitelige, og hvordan skal man føre opp kildene sine? Må man føre opp alle, eller er bare de viktigste nødvendig? I en verden med utallige ferdigskrevne stiler og artikler er det lett å falle for fristelsen. Men hva blir konsekvensene?

Grunnregelen for kildebruk er klar: Bruker du andres tekster som kilde skal du opplyse om det. Hvis ikke risikerer du å bli beskyldt for plagiering. Unntaket er vanlig allmennkunnskap og lærestoff fra lærebøkene dine. Egne tanker, ideer og meninger trenger du heller ikke srkive kilder til.

Hvis du plagierer, utgir noe andre har skrevet som ditt eget, vil karakteren din falle drastisk. Plagiering trenger ikke være direkte avskrift, men kan også være omskriving. Så lenge du ikke oppgir kilde tyder det på at du mangler forståelse for hvordan fagtekster skal skrives. Høyere opp i utdanningssystemet vil uryddig kildebruk kunne få store konsekvenser.

For å bruke kilder på best mulig måte kan det være lurt å moderere seg. Skoleoppgaver har man vanligvis 2-3 uker på, men i tillegg kommer annet skolearbeid. Derfor er det ofte lurt å finne få, men gode og pålitelige kilder. For å lettere ha styr på kildene sine er Google Notebook og Scrapbook to gode programmer. Disse gjelder jo da internettkilder, men så er det jo som regel der vi leter etter informasjon. 

Internettkilder er spesielt viktig å vurdere. Informasjon du finner på offentlige nettsteder, nettaviser, interesseorganisasjoner og nettressursene til skolebokforlagene skal være kvalitetssikret og til å stole på. Men man må hele tiden være obs på hva et nettsted vil oppnå med informasjonen sin. Vær kritisk, og ikke bruk informasjon som er ensidig eller dårlig begrunnet. Sjekk da heller opp mot en annen kilde. Hvis en artikkel på nettet har en navngitt forfatter, kan det være lurt å finne ut mer. Å google noen er nærmest blitt et begrep, men igjen, også her er det viktig å være kritisk til informasjonen du finner. For eksempel sjekke når nettsiden sist ble oppdatert. Dette gjelder spesielt når informasjonen du er ute etter er tall og statistikk. 

Over til mer konkret kildebruk. Noen ganger passer det seg å gjengi ordrett noe en person har sagt eller skrevet. Da bruker man sitat. Sitat på inntil tre linjer setter du i anførselselstegn og fletter inn i løpende tekst. Dersom du bare siteren en del av en setning, bruker du (...) for å markere hvor det er tatt bort ord. 

Sitat på over tre linjer skiller du fra hovedteksten ved hjelp av en blanklinje over og under. I tillegg skal du rykke inn teksten. 

Om du skal gengi et avsnitt eller poeng fra en annen tekst med egne ord, parafrase, skal den være kort og generell, uten eksempler eller andre detaljer. Det gjelder å nevne hvor du har hentet innholdet fra, føre opp forfatternavn, årstall og siden du har hentet eksemplet fra. Alt skal føres opp i parentes etter teksten. 

Også når du skriver et sammendrag av en tekst, et resymé, skal kilden oppgis. Enten flettet inn i teksten, eller i parentes. 

Helt til slutt i oppgaven skal litteraturlista oppføres. Der skal alle kildene stå, i alfabetisk rekkefølge. Det er ulike mønstre for ulike kilder som nettsteder og leksikonartikler, så det må sjekkes før man skriver den. 

For å oppsummere har vi lært at for å skrive gode tekster er kildebruk, eller kildekritikk, helt avgjørende. Kildekritikk fordi vi må stille spørsmål ved all informasjon vi finner, spesielt på internett. Riktig føring av kilder er også avgjørende. Uten kilder mister teksten all integritet og troverdighet. Det er bedre å gjøre oppgaven ordentlig fra starten av, enn å bli tatt for plagiering, og i beste fall bli bedt om å skrive en ny tekst. Derfor avlsutter jeg med: 

Kilde: NDLAs sider og kildebruk

http://fag.utdanning.no/norsk/laerestoff_norsk/kildebruk

Filmanmeldelse av Detektor

Da Pål Jackmans debutfilm Detektor kom i 2000 var den et friskt pust inn i en lite original norsk filmindustri. I dag snakker man om tida før og etter Detektor som et skille i nyere norsk filmhistorie. Med Erlend Loe som manusforfatter og dyktige skuespillere som Mads Ousdal, Hildegunn Riise og Kristoffer Joner i rollene satte jeg meg ned for å se filmen med visse forventninger. De ble innfridd.

I hovedrollen finner vi Mads Ousdal som Daniel, en nyutdannet psykolog i slutten tyveårene som enda bor hjemme hos moren. Faren hans forsvant i Kina før han ble født, så det har bare vært moren og han bestandig. De er veldig nære og man kan si at løsrivelsesprosessen er noe forsinket.

Med bestekompisen Ronny deler Daniel hobbyen med å lete etter ting i jorda med metalldetektor. Ronny, spilt av Harald Eia, er en kronisk kåt fyr, stadig plaget av intense drømmer han har en ustanselig trang til å dele med kompisen. Antakeligvis i håp om at han kan tyde dem og fortelle at det er en kvinne på vei inn i livet hans. 

En dag finner de et sølvsmykke med inskripsjonen Janne. Gjennom radiokanalen til Ronny finner de henne, og hun og Daniel innleder et forhold. De blir også kontaktet av den "eneste" privatdetektiven i Norge, samen Ante, som trenger hjelp i mysteriet med den forsvunnede bonden, traktoren og hunden. 

Men ting er ikke som de virker. Daniel oppdager at hans straffedømte, satanistiske pasient er den friskeste han kjenner. For hvem er egentlig Janne? Døde faren virkelig i Kina? Og hvem har tatt bonden av dage og begravd traktoren på jordet? Som tittelen tilsier: Alle søker etter noe som er dypt begravd uten å vite helt hva det er. 

Da ble det blogg!

Ja, ja, ja.

Hvis du ønsker å følge med på litt av min produksjon i norsken er dette stedet. Må innrømme at jeg er litt skeptisk til å legge det ut på nettet til alles kritiske blikk, så jeg får se hvor åpen den kommer til å være. Men innen 17. april kommer det i hvert fall en filmanmeldelse av Detektor. 

GOD PÅSKE!!